Powered by Smartsupp

Psykedeliske stoffer og deres potensial i behandlingen av psykiske lidelser


Hva er psykedelika?

Psykedelika er psykoaktive stoffer som induserer endringer i bevissthet, persepsjon, påvirker humør og energinivå. Det er ikke tilfeldig at de klassifiseres som hallusinogener - psykedeliske stoffer kan få folk til å hallusinere, se eller høre ting som ikke eksisterer eller oppfatte dem på en forvrengt måte.

Mange psykedeliske stoffer er av naturlig opprinnelse - de stammer fra planter og sopp, og noen av dem har vært brukt i tusenvis av år i tradisjonelle eller religiøse ritualer. Det finnes også syntetiske psykedelika som er laget i laboratoriet. Historien om syntetiske psykedelika begynte i 1938, da Albert Hoffman syntetiserte stoff nummer 25 fra gruppen lysergsyrederivater (LSD-25) i laboratoriene til legemiddelfirmaet Sandoz. 

Psykedelika nådde sin største popularitet på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Narkotika som LSD var en del av hippiesubkulturen i Vest-Europa og USA. De siste årene har det vært en økende interesse for psykedeliske og dissosiative stoffers potensial til å behandle en rekke helseproblemer, inkludert avhengighet og psykiske lidelser. 

Typer av psykedelika

Det finnes ulike typer psykedelika, og den grunnleggende inndelingen er naturlige og syntetiske psykedelika. 

De fleste psykedeliske stoffer kan klassifiseres i en av disse tre gruppene: 

  • tryptaminer (DMT, psilocybin)
  • fenetylaminer (meskalin)
  • lysergamider (LSD)

De mest kjente er utvilsomt LSD, meskalin, psilocybin og DMT.

LSD

LSD (lysergsyredietylamid) er et halvsyntetisk stoff som fremstilles av et stoff som finnes i meldrøye, en parasittsopp som angriper rug, hvete og bygg. Syntetisering av lysergsyredietylamid er ganske utfordrende, og det finnes bare noen få velutstyrte laboratorier i verden der erfarne kjemikere arbeider med dette.


 


Meskalin

Meskalin er et psykoaktivt stoff som finnes i noen kaktusarter, som San Pedro-kaktusen, den meksikanske peyoten og kaktusen kjent som den peruanske fakkelen. De utstikkende toppene på disse kaktusene skjæres av og tygges eller tilberedes til te. Det er opprinnelig et naturlig stoff, men meskalin kan også fremstilles syntetisk. 

Psilocybin

Psilocybin er et psykedelisk stoff som finnes i ulike sopparter (med kallenavnet "magisk sopp"). Det tilhører tryptamingruppen. Psilocybin er biologisk inaktivt i seg selv, men omdannes raskt i kroppen til psilocin, som har bevissthetsendrende effekter. Disse effektene ligner på LSD, meskalin og DMT. 

DMT

DMT er et stoff som finnes naturlig i en rekke planter, hvorav den mest kjente trolig er ayahuasca-planten (Banisteriopsis caapi). Stoffet ble populært på 1960-tallet og ble klassifisert som et kontrollert stoff på 1970-tallet på grunn av misbrukspotensialet, potensielt farlige effekter og mulig psykologisk avhengighet. DMT produseres også i små mengder av menneskekroppen (pattedyr), først og fremst i pinealkjertelen (en del av mesenkym).

Hvordan fungerer psykedelika?

De fleste psykedeliske stoffer, inkludert LSD, meskalin, psilocybin og DMT, påvirker serotoninsystemet i hjernen. De terapeutiske effektene av disse stoffene er, ifølge forskningen så langt, først og fremst basert på deres virkning på serotoninreseptoren 5HT2A og, i mindre grad, på 5HT1A- og 5HT2C-reseptorene. Psykedelika kalles derfor også serotonerge hallusinogener. 

Serotonin 5-HT-reseptorer finnes i det sentrale og perifere nervesystemet. Disse reseptorene medierer følelser og humør, angst, aggresjon, kognisjon, sex, læring, hukommelse, appetitt og andre biologiske, nevrologiske og nevropsykiatriske prosesser.

Stoffer som virker på 5HT2A-reseptorer, øker også glutamatfrigjøringen og påvirker dermed amygdala, hippocampus og prefrontal cortex. Disse tre hjernestrukturene spiller en nøkkelrolle i følelsesbearbeiding, læring og hukommelse. Modulering eller aktivering av disse områdene kan påvirke hvordan vi reagerer på stressende situasjoner. En økning av glutamat i disse hjerneområdene stimulerer syntesen av hjerneavledet nevrotrofisk faktor (BDNF) og forbedrer dermed hjernens nevroplastisitet. BDNF er et protein som sikrer funksjonaliteten til eksisterende hjerneceller og produksjonen av nye. 

Effekter av psykedeliske stoffer

Intensiteten og arten av effekten av psykedeliske stoffer kan være vanskelig å forutsi og avhenger av mange faktorer. Disse inkluderer mengden av stoffet som inntas og dets styrke (konsentrasjon og styrke), miljøet, alder, kjønn, følsomhet, humør, forventninger og individets tankesett.

Vi vet at psykedeliske stoffer kan fremkalle:

  • endringer i sensorisk persepsjon (spesielt visuell)
  • endringer i kognitive prosesser 
    • introspeksjon
    • selvbevissthet
    • mystiske opplevelser
    • endringer i tidsforløpet
  • humørsvingninger 
    • lykksalig tilstand
    • eufori
    • glede
    • frykt

Folk føler sterke følelser, fra intens lykke til frykt, angst og forvirring, noen ser levende farger, former og opplever levende minner. 

Psykedelika innebærer en risiko for negative helseeffekter som hodepine, kvalme eller endringer i hjerterytmen. Man kan også få en psykedelisk opplevelse, en såkalt "bad trip", som kjennetegnes av forbigående angst og psykotiske symptomer, forvirring, dissosiasjon og depersonalisering. 

Ulovlig produserte eller bearbeidede stoffer kan være forurenset med fentanyl eller andre farlige stoffer som kan forårsake alvorlige helseproblemer og i ekstreme tilfeller død.

Personer som bruker rusmidler, kan ha svekkede tankeprosesser og persepsjon, noe som ofte er forbundet med uvanlig eller farlig atferd og skader som kan oppstå under påvirkning av psykedelika.


 


Psykedelika som terapeutisk verktøy 

I noen kulturer har psykedeliske urtemedisiner blitt brukt i hundrevis eller tusenvis av år til holistisk helbredelse. De vakte interesse blant psykologer og psykiatere på 1950-tallet. På den tiden mente noen at det kunne "tjene som et nytt verktøy for å forkorte psykoterapi". En metaanalyse av 19 studier av psykedeliske stoffer mot stemningslidelser publisert mellom 1949 og 1973 viste at 79 % av pasientene viste "klinisk anerkjent forbedring" etter behandling. 

Tidlig på 1970-tallet ble imidlertid psykedeliske stoffer forbudt, både på grunn av politisk press og på grunn av bekymring for potensielle farer og ukontrollert bruk. Reglene for produksjon, håndtering og bruk ble strammet inn, og store vitenskapelige programmer ble begrenset.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har forskningen tatt seg opp igjen, og populariteten til psykedeliske stoffer har økt jevnt og trutt. 

Betydningen av psykedelika og bruken av dem i terapi 

Det er et økende antall mennesker med humør- og angstlidelser rundt om i verden. Særlig i Vesten er det økende interesse for bruk av psykedeliske stoffer som et terapeutisk verktøy. Konvensjonelle psykofarmaka og antidepressiva er ikke alltid den ideelle løsningen på grunn av ubehagelige bivirkninger. 

Naturlige terapeutiske alternativer, som psykedeliske stoffer, kan i fremtiden representere et effektivt alternativ til medisinering. Det ser ut til at DMT, LSD og psilocybin kan være nyttige ved:

  • angst
  • humørsvingninger
  • nevrodegenerative lidelser
  • problemer forårsaket av alkohol- og tobakksbruk

Psykedeliske stoffer har svært lav risiko for avhengighet, lav sannsynlighet for nevrologiske utfall og ingen vedvarende fysiologiske eller psykologiske problemer under eller etter bruk. I tillegg til disse egenskapene har psykedelika vanligvis ubetydelige bivirkninger sammenlignet med vanlige antidepressiva og virker raskere enn vanlige antidepressiva (som det kan ta flere uker å få effekt av). De kan gi positive, langvarige effekter etter bare én dose/behandlingsøkt. 

Hvordan utføres psykedelisk "behandling"?

Prosessen med psykedelisk terapi skiller seg fra terapi med konvensjonelle psykiatriske legemidler. Mens konvensjonelle medikamenter vanligvis tas uten tilsyn, administreres medikamentet i psykedelisk terapi i en terapitime. Terapeutene forbereder pasienten på opplevelsen på forhånd og hjelper pasienten med å integrere kunnskapen fra opplevelsen etterpå. Etter inntak av stoffet bruker pasienten briller og lytter til musikk for å fokusere på den psykedeliske opplevelsen. Terapeuten griper inn (avbryter terapien) bare hvis det oppstår bivirkninger som angst eller desorientering.

Psilocybin i terapi

Psilocybin er for tiden det mest studerte psykedeliske stoffet, og mange studier bekrefter at det er et lovende supplement til psykoterapi i behandlingen av smerte og betennelse, angst, klyngehodepine og andre lidelser som:

  • alvorlig depressiv lidelse
  • posttraumatisk stresslidelse
  • generalisert angstlidelse
  • tvangstanker og tvangslidelser
  • alvorlig eksistensiell depresjon

En klinisk studie publisert i 2016 undersøkte effekten av psilocybin hos 51 pasienter som hadde fått diagnosen livstruende kreft, og som samtidig viste symptomer på depresjon og/eller angst. Deltakerne selv, personalet og observatører fra samfunnet vurderte humør, holdninger og atferd gjennom hele studien. Høye doser psilocybin resulterte i store reduksjoner i de vurderte indikatorene for depressivt stemningsleie og angst, og økninger i indikatorene for livskvalitet, mening i livet og optimisme, samt reduksjoner i dødsangst. Ved seks måneders oppfølging var disse endringene vedvarende, og ca. 80 % av deltakerne viste fortsatt klinisk signifikante reduksjoner i depressivt stemningsleie og angst.

DMT (ayahuasca) og effekt på depresjon

Tryptamin-psykedelika som DMT (og dermed 5-MeO-DMT) og psilocybin har en kjemisk struktur som er svært lik serotonin. Noen studier tyder på at endogent DMT har angstdempende effekter og kan indusere en rolig og avslappet mental tilstand gjennom interaksjon med sporaminreseptorer.

DMTs antidepressive og angstdempende egenskaper er beskrevet i en åpen studie av innlagte pasienter med en pågående depressiv episode. Studien evaluerte effekten av en enkelt dose ayahuasca (en hallusinogen drikk fra søramerikanske planter som inneholder DMT). Målingene viste en statistisk signifikant reduksjon i depressive skårer etter inntak av ayahuasca. Andre kontrollerte studier har også bekreftet ayahuascas potensial til å behandle depresjon, angst, panikklignende episoder og håpløshet. I tillegg til å behandle humør- og angstlidelser kan ayahuasca også ha potensial til å behandle rusmiddelavhengighet og forebygge tilbakefall. 

Enkelte tidligere studier har imidlertid også antydet at endogent DMT er et "schizotoksin", det vil si at det kan spille en rolle i utviklingen av psykose og schizofreni. Dette har imidlertid ennå ikke blitt endelig bekreftet (eller avkreftet). 

LSD-kontroversen

LSD og dets effekt på atferds- og personlighetsforandringer og reduksjon av psykiatriske symptomer ved ulike sykdommer har vært gjenstand for forskning siden 1950-tallet. Stoffet har blitt brukt til behandling av angst, depresjon, psykosomatiske sykdommer og avhengighet. De fleste studiene er imidlertid ikke utført i henhold til gjeldende standarder, og det tok flere tiår før interessen for bruk av LSD i psykiatrien ble vekket til live igjen. Foreløpig tyder mye på at LSD gir de beste resultatene ved behandling av alkoholisme. Ytterligere forskning er nødvendig for å bekrefte effektene og vurdere potensielle risikoer.

LSD er fortsatt et av de mest stigmatiserte og juridisk begrensede stoffene blant psykoaktive stoffer. I henhold til FN-konvensjonen står det fortsatt på listen over ulovlige og strengt regulerte psykotrope stoffer, noe som begrenser bruken av LSD i forskning og vanskeliggjør bruken som terapeutisk verktøy i medisinen. 


 


Konklusjon

Psykedeliske stoffer har et betydelig potensial for behandling av visse psykiske lidelser og avhengighet i henhold til eksisterende forskning og tilgjengelig informasjon, men det betyr ikke at de er uten risiko. For at de skal kunne integreres fullt ut i moderne helsetjenester, står de overfor en rekke utfordringer og begrensninger. Dette vil ikke skje uten ytterligere forskning og kliniske studier, men også lovendringer som gjør det mulig å bruke disse stoffene på en lovlig og sikker måte. Det er nødvendig å utvikle terapeutiske prosedyrer, løse etiske spørsmål og finne finansieringsalternativer slik at behandlingen blir tilgjengelig for alle som trenger den og som den er egnet for. Det er imidlertid svært sannsynlig at denne behandlingsformen vil bli mer utbredt.

Inntil det skjer, har vi ikke noe annet valg enn å behandle psykiske lidelser med de klassiske tilnærmingene farmakoterapi og psykoterapi. Det er også mulig å oppsøke spesialistklinikker som bruker psykedelika i behandlingen av psykiske lidelser. I Tsjekkia finnes et slikt senter, Psyon, som fokuserer på ketaminassistert psykoterapi.

Hvis du ikke stoler på stoffer med psykotrope effekter, kan du prøve CBD (cannabidiol), en naturlig og lovlig cannabinoid fra cannabisplanten som ikke påvirker bevissthet og persepsjon. Flere studier har allerede bekreftet at CBD kan bidra til å regulere humøret og lindre symptomer på angst og depresjon. CBD-oljer og dråper, kapsler og CBD vape-pen er spesielt populære.

 

Kilder:

 

 

Foto: Shutterstock

Vi prøver å oppdatere innholdet på nettstedet vårt og informasjonen som gis her regelmessig. Vi kan imidlertid ikke garantere for aktualiteten, nøyaktigheten eller fullstendigheten av denne informasjonen. Dette gjelder også hyperkoblinger til andre nettsteder; vi er ikke ansvarlige for innholdet på nettsteder som er tilgjengelige via disse koblingene. Vi forbeholder oss retten til å oppdatere og gjøre endringer i informasjonen uten forvarsel. Vi fraskriver oss ethvert ansvar for skader som oppstår som følge av bruk av informasjonen på dette nettstedet. For ytterligere informasjon, se Erklæring om erstatningsansvar."